Du trodde du kjente Oslo. Vent til du ser det fra rullestolen min.
Hvis jeg hadde havnet i rullestol, så hadde jeg tatt livet av meg», sa hun.
Men jeg har ikke tatt livet av meg, selv om jeg lever med større komplikasjoner og begrensinger enn det hun så for seg da hun sa rullestol. Jeg antar at hun tenkte at hun ikke ville kunne stå på ski mer, eller klatre i fjellet. Ikke at hun ikke ville komme seg til Drammen med tog.
Hei, jeg heter Malin. Hvis du ser meg, kan det være at du ser bort, fordi du ikke vet hva du skal si eller gjøre. Jeg skriver historien du ikke har hørt om hvordan det er å bo i Norge. Storparten av historiene jeg deler er not safe for work, og burde hatt et tonn triggerwarnings. Men jeg skriver til deg som ikke trenger noe sånt. Til deg som er klar for tekstene som skriker, ikke som smiler pent for algoritmen.
Hemmelige brev fra Oslos fortauskant
En serie hemmelige, rå og poetiske brev fra en rullestolbrukers hverdag i Oslo. Les, se og forstå det som normalt går under radaren – små detaljer og skjulte historier som gir deg perspektiv på livet fra fortauskanten.
Brev som river ned filteret mellom deg og virkeligheten. Les, lær og la deg inspirere til å se mennesker og byrom du trodde du kjente – på en helt ny måte.
Dette er ikke koselig lesing. Dette er virkeligheten folk prøver å late som ikke eksisterer – og nå kan du se den selv.
Her finnes gatene som spytter deg ut, heisene som ikke fungerer, og folk som later som de ser deg – men ikke gjør det. Brevene river ned fasadene og tvinger deg til å se det du vanligvis overser. Dette er Oslo uten filter. Brutalt, ærlig, nødvendig.
Ingen skriver som Malin Langøy Aarbø.