Altfor mange ganger. Folk som aldri har sittet i rullestol, som aldri har kjent hvordan det er å leve med nedsatt funksjonsevne, tror de kan fortelle meg hva som er mulig, hva jeg bør tåle, og hvordan jeg skal leve livet mitt. Noen ganger er det velment; andre ganger er det ren arroganse. Jeg har stått i situasjoner der eksperter, byråkrater og selv “velmenende” kollegaer har prøvd å definere mine grenser for meg – som om jeg ikke har en kropp det er verdt å lytte til.
Men her er greia: Jeg har brukt hele livet mitt på å lære å kjenne min egen kropp, mine egne behov og mine grenser bedre enn noen andre. Jeg har overlevd systemsvikt, vold og infantiliserende holdninger. Jeg vet hva jeg kan og hva jeg ikke skal finne meg i. Så ja, folk tror de vet bedre. Men tro meg – jeg har sett mer, følt mer, og tålt mer enn de fleste folk noen gang vil oppleve.
